(Kilde: Budstikka 16.12.2020 Foto: Knut Bjerke)
Sudipa Chakraborty har søkt på flere enn 200 jobber uten resultat. Nå leder hun et prosjekt for å få skeptiske arbeidsgivere til å ansette flere med navn som ikke klinger norsk.
– Å søke jobb i Norge med et fremmed navn, er vanskelig. Mange arbeidsgivere er skeptiske og tenker vel at vi er noe fremmed og at vi ikke er gode nok, sier Sudipa Chakraborty.
38-åringen bosatt i Asker har en master i engelsk litteratur og journalistikk, og hadde jobbet i store organisasjoner som Microsoft, BBC og ledende mediehus hjemme i India, da hun flyttet til Norge for syv år siden – sammen med mannen sin, som ble overført til Norge som teknologispesialist.
– Det var et krevende valgt å ta. Ikke kunne jeg språket og jeg hadde ingen jobb å gå til. Men jeg tok sjansen og ble med. Det gikk ikke så bra. Jeg har søkt på over 200 jobber uten resultat, til tross for yrkeserfaringen og CV-en min. Jeg tok norskkurs, praktiserte og lærte mye under engasjementer jeg hadde hos blant andre Apeland, Gyldendal og på Høvik skole. Men det hjalp ikke det heller, forteller Chakraborty. På flytende norsk.
– Tror du navnet ditt er hovedårsaken?
– Ja, det er fremmed og da blir nordmenn usikre. Jeg har gjort mange erfaringene rundt dette, de vil jeg ta med meg og bruke videre, forteller Chakraborty.
– Lederne må tørre mer
Det kan bli nyttig nå når hun er i gang med sitt første langvarige jobbengasjement i Norge – den treårige prosjektlederstillingen for JobbAsker, der målet er å få flere innvandrere i jobb.
Torsdag møter hun medlemmene i Asker Næringsforening for å fortelle om det unike samarbeidet mellom kommunen, Nav Asker, næringsforeningen og frivilligheten.
Det er en stor oppgave. Nesten hver femte yrkesaktive innbygger i Asker (17 prosent) er første eller andre generasjons innvandrere, uten at det gjenspeiles rundt om på arbeidsplassene. Spesielt ikke for innvandrere med høy utdanning.
Det må næringslivet ta mer ansvar for å rette opp, mener Steinar Bustad, daglig leder i næringsforeningen:
– Bedriftslederne må tørre mer og være villige til å ansette folk med innvandrerbakgrunn. Jeg har vært 30 år i internasjonalt næringsliv, og kan forsikre at Norge ligger langt etter når det gjelder integrering og mangfold i arbeidslivet.
– Flere bedrifter må lære seg å se på mangfold som et konkurransefortrinn, fortsetter Bustad – og viser til en McKinsey-undersøkelse hvor det fremgår at selskaper som scorer høyt på rasemessig og etnisk mangfold har 35 prosent mer sannsynlighet for økonomisk vekst.
Det er likevel ikke nok til å snu trenden, mener Chakraborty:
– Det snakkes så fint om mangfold og inkludering på sosiale medier, men vi hører ingenting fra dem. Det må en samfunnsendring til.
Mye hviler også på innvandrerne selv, fortsetter JobbAsker-sjefen:
– Først og fremst må man lære seg norsk, det er viktigst av alt. Invester i kurs på språkskoler, gratiskurs hos frivillige organisasjoner, gå på språkkafeer eller finn lærere på YouTube. Da styrker du mulighetene dine betraktelig. Og så må du ha stayerevne. Jobbjakt er hardt arbeid, så vær positiv og aldri gi opp. Stol på meg, det er lys i enden av tunnelen, smiler Chakraborty.
Ny start
JobbAsker ble startet i 2019. Prosjektet fikk en tøff start, slik Budstikka omtalte i flere artikler før sommeren. Sentralt var at Næringsforeningen nedskalerte prosjektet uten å involvere Nav, kommunen eller andre støttespillere. Prosjektlederen sluttet og styringsgruppen trakk seg.
– Det ble gjort et godt arbeid med forprosjektet, nå går vi videre med Sudipa som leder. Hun er valgt ut blant 29 søkere, etter å ha skåret best blant annet på forståelsen av næringslivets behov. Dette vil gi seg spennende utslag i vårt prosjektet, blant annet med et nytt mentorprogram for innvandrere med høy utdanning, forteller styringsgruppens leder, Askers Nav-sjef Wenche Steen.
