Vi lever i et Norge med en stadig økende andel innvandrere, og det er mange som av ulike årsaker har utfordringer for å komme videre. Gjennom denne samtalen ønsker vi å inspirere innvandrere at det er mulig å lykkes i Norge med internasjonal bakgrunn. Samtidig ønsker vi å synliggjøre kvinner og menn med innvandrerbakgrunn som er spesielt innflytelsesrike i norsk arbeids— og samfunnsliv.
I dag har vi Farzaneh Aghalo fra Sisters in Business.
Sudipa Chakraborty, JobbAsker: Velkommen, Farzaneh. Gratulasjoner for at dere ble kåret til Årets gründer i Asker og Bærum.
1. Sudipa, JobbAsker: Så, Farzaneh, Når kom du til Norge? Og hva er grunnen at du flyttet til Norge?
Farzaneh, Sisters in Business: Jeg kom til Norge i 2000, og det var kjærlighet som fikk meg til å komme til Norge.
2. Sudipa. JobbAsker: Som innvandrerkvinne, du har møtt på kroppen de utfordringene som innvandrere og kvinner spesielt møter, hva var den vanskeligste utfordringen for deg å starte et nytt liv i Norge?
Farzaneh, Sisters in Business: Alle vet at det er ikke lett for noen som helst i verden å være fremmed i et nytt land spesielt når du kommer til nytt land i voksen alder. Jeg kom til Norge som en 33 åring. De første ukene var helt greit, det var sånn å være en slags turist i Norge, men etter bare få uker følte jeg, «oi det er noe som jeg savner.» Det var ikke bare familie, men venner, kolleger, min arbeidsplass, kaffestunder med kolleger, felles lunsj med kolleger. For meg var det veldig viktig med å innpasse meg i det norske samfunnet så fort mulig, og gjøre meg kjent med norske tradisjoner og kultur og ikke minst nordmenn.
Selv ble jeg kjent med mange nordmenn gjennom min manns nettverk, men ingen jeg ble kjent med på egne premisser. Som jeg fortalte jeg savnet å ha egne venner. Og hvor kan en voksen kvinne finne seg en venn? Jeg kunne ikke bare gå og banke på døra til folk og spørre om de ville bli min venn. Det kan jo ingen. Vennskap er noe som vokser organisk frem og kan ikke tvinges. Så for å kunne komme i kontakt med mennesker er språk en viktig nøkkel. Så språk har vært en utfordring og fortsatt etter flere år føler jeg at jeg har fortsatt den utfordringen, men jeg prøver så godt jeg kan.
3. Sudipa. JobbAsker: Men jeg synes at du er veldig flink i norsk. Hvordan lærte du å snakke norsk så godt og har du noen eventuelle tips for oss?
Farzaneh, Sisters in Business: Takk for at du sier at jeg er flink i norsk samtidig som jeg tenker selv at jeg kunne ha vært mye bedre. Nå har gått nesten 21 år siden jeg flyttet til Norge. Det aller viktigste for å lære nytt språk tror jeg for alle er det motivasjon. Jeg har satt mål for meg selv helt fra dagen jeg kom til Norge. Ting har ikke alltid gått etter plan, men jeg har prøvd å jobbe målrettet. I tillegg har jeg vært opptatt å bo sammen med nordmenn og ikke parallell med dem. Da å lære språk vært viktig for å kunne komme i kontakt med nordmenn, forstå kultur, lære om både skrevne og uskrevne regler osv. Motivasjon blir en god grunn for at man blir interessert, nysgjerrig og begynner å finne ut av det man ikke forstår.
Nå som vi snakker om språk har jeg lyst til å skryte av en tidligere lærer jeg hadde da jeg gikk på norskkurs på Folkeuniversitetet i Asker. Hun heter Turid Bjelde, og er pensjonist nå. Hun var veldig flink til å stille krav og da lærte jeg utrolig mye på norskkurs. Men det var ikke nok å gå på norskkurs. På norskkurs lærer vi grunnleggende språket. Vi kan selvfølgelig utvikle språket gjennom forskjellige prøver. Men jeg mener at det er i arbeidsplasser som man lærer mer.
Tips som jeg kan gi til de som ønsker å lære seg mer norsk er:
- Les blader, aviser, artikler, bøker som er i din interesse. Det var mange som mente at jeg burde lese barnebøker. Men som en voksen kvinne motiverte meg mest å lese blader/bøker jeg hadde mest interesse for.
- Hør på radio. Jeg har anbefalt dette til flere. Radio er den beste fordi når du lytter, når du hører på de ukjente lyder sitter de etter hvert i hjernen og tro meg det er stor hjelp til læring av nytt språk. Du kan høre på radio mens du er på tur, bruker kollektiv, er hjemme og gjør husarbeid.
4. Sudipa, JobbAsker: Veldig gode tips, Farzaneh. Du har skrevet en gang, «Perioden uten jobb gjorde vondt. Du hadde ikke lyst til å bevege utendørs på dagtid av frykt for at folk skulle tro du var arbeidsledig. Det gikk utover din stolthet.» Hvor lang tid tok det for deg å starte karrieren din her? Og hva var noen av barrierene som kom din vei?
Farzaneh, Sisters in Business: Det fortsatt gjør meg vondt når du leser dette etter så mange år. Minner meg på perioden jeg følte meg som en avhengig person, en som ikke bidrar med noe til samfunnet. Etter å ha prøvd å søke flere jobber hadde jeg nesten mistet min selvtillit. Min mann overførte penger til min konto fordi jeg hadde ikke en jobb og tjene mine egne penger. Dette var jeg ikke vant til. Jeg hadde jobbet nesten hele livet mitt i Iran, men i Norge var jeg en innvandrer som slet utrolig mye med jobb-søking.
Ja, språk var en utfordring. Men jeg må innrømme at jeg aldri fikk å vite hva mine største barrierer var for å komme i jobb. Jeg fikk svar på noen av mine søknader. De takket for interesse. Enten jeg var overkvalifisert for jobben eller andre hadde fått jobben. Da sikkert har vært mer kvalifisert enn meg for stillinger jeg søkte, tenker jeg. Jeg søkte på hundrevis av jobber, men ble aldri kalt til intervju. Det var ingen som sa at språket mitt var en hinder. Jeg kan tro at for noen av norske arbeidsgivere er det kanskje mye enklere å velge en person som kommer fra samme kultur eller har forståelse av uskrevne regler. Det kan være på grunn av min utenlandske bakgrunn at jeg ble ikke kalt til intervju. Eller var det på grunn av min CV og søknad? Jeg skulle ønske at den erfaringen som jeg har nå hadde jeg den tiden. Jeg må understreke at det er kjempeviktig å kunne skrive en bra CV og søknad slik kompetanse blir riktig presentert gjennom det som står i CV og søknaden. Å kunne reglene for å følge opp sendte søknader også er veldig viktig.
Jeg husker da gikk jeg en gang til veileder i nav og sa til henne at «vær så snill jeg kommer til å bli helt gal og miste min selvtillit om jeg sitter hjemme arbeidsledig. Hvor lenge skal man gå på tur eller handle i shopping senter? Det må være noe med min cv eller søknad ingen innkaller meg til intervju. Kan du ikke bare hjelpe meg med et kurs som har en praksis?» Jeg presiserte at jeg har behov til et kurs med praksis. Det ene kurset med praksis.
Fra praksis til en-time betalt lønn og videre fast ansettelse i stilling som veileder på Reaktorskolen (byttet navn til JobLearn nå) som var en tiltaksarrangør. Og den jobben førte til at nå er jeg grunder til Sisters in Business. Det har utrolig mye innsats i alle de årene og jeg ikke har fått bare lett.
5. Sudipa, JobbAsker: Hvordan ble Sisters in Business født?
Farzaneh, Sisters in Business: Historien til Sisters in Business strekker seg tilbake til årene jeg jobbet på Reaktorskolen (byttet navn til JobLearn nå). Da traff jeg min kollega og medgründer Sandra Tollefsen. Hvor vi hørte historier til kvinner som ønsket å jobbe, men ikke fikk muligheten. Praksiser som ikke førte til noen jobb. Historier til kvinner som ikke følte seg en del av samfunnet. Lite nettverk og mye ensomhet. Siden jeg selv også hadde følt på kroppen, kunne jeg forstå veldig godt hvor vanskelig og utfordrende dette var. Jeg drømte om en møteplass hvor vi kunne få til norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn møtes og gjør noe sammen. I 2011 sammen med Sandra startet vi et nettverk hvor vi traff en søndag i måned, og gjorde noen aktiviteter sammen med kvinner både norske og innvandrere. Men bare et sosialt møtested ikke var nok. Kvinner ønsket seg en jobb.
Det var tilfeldig at vi hørte om Yalla Trappan modeller i Malmö, Sverige. Yalla Trappan er et arbeidsintegrerende sosialt foretak og kvinnekooperativ som startet på Rosengård i Malmö i 2010. Da tok vi en tur til Malmö for å høre hvordan de har klart å gjøre det. Vi kan kanskje gjøre samme her. Det er mange ufaglærte innvandrere som vil gjerne jobbe, men det finnes ikke de jobbene. Da tenkte vi at vi må skape de arbeidsplassene som målgruppen trenger. Men vi hadde ikke penger eller midler.
Gjennom alle de årene hadde vi opparbeidet et stort nettverk. En vi kjente hadde noen kontakter på IKEA Slependen. Vi fikk et møte med ledelse på IKEA. Presenterte ideen og fortalte også om Yalla Trappan. De så vårt engasjement. Etter en del møter og reiser til Malmø fikk vi en intensjonsavtale med IKEA. Også igjen en vi kjente fikk oss til å komme i kontakt med både NAV Asker og Asker kommune. Jeg må si det at både i Nav og Asker kommune møtt vi ildsjeler som hadde like engasjement som oss for at dette skal lykkes. Så i 2017 åpnet vi vår første systue som er på IKEA Slependen. Vi ansatt noen somme år mens noen andre begynte i opplæring hos oss og nå flere av de er faste ansatte hos oss. Per i dag er vi 16 ansatte og 14 av de inkludert meg er kvinner med innvandrerbakgrunn.
6. Sudipa, JobbAsker: Som innvandrer, hva er den største læringen du har lært av Norge?
Farzaneh, Sisters in Business: Norge lærte meg til å gå ut av komfortsonen og gjøre noe annerledes.
- Det er kanskje stressende å møte nye mennesker eller gjøre noe man ellers aldri ville gjort, men man får som regel mye i gjengjeld de gangene man våger å gjøre det. Det er lov å feile. Da lærer du.
- Jeg har blitt kjent med mine styrker. Det har vært så mange ganger jeg har tenkt at dette klarer jeg ikke, dette kommer jeg meg ikke gjennom- men så sitter jeg her i dag og har klart det, selv om jeg ALDRI trodde jeg skulle. Det er et ordtak som sier, “du aner ikke hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget.”
- Jeg har også lært at det er viktig å finne/dele felles verdier som respekt, tillit og samarbeid for å lykkes.
7. Sudipa, JobbAsker: Og hvilke råd vil du gi til innvandrere som sliter med jobbsøking i Norge?
Farzaneh, Sisters in Business: Jobbsøking er en lang og krevende prosess. Etter 2020, har det vært enda mer vanskeligere for alle, innvandrere og etniske nordmenn. Det er lett å tenke negative tanker og miste selvtillit på veien dersom jobbsøkingen trekker ut i tid. Derfor det er viktig og holde seg i form både mental og fysisk. Ha struktur og gode rutiner i livet.
- Bruk tiden for å bygge et nettverk av folk som har gode erfaring og deler med deg
- Delta i frivillig arbeid, kartlegge og pleie nettverk
- Vær ærlig mot deg selv. Det er krevende å søke jobber for alle
- Vær ydmyk
- Grip den ene muligheten. Ingen muligheter er smale
- Du er mer enn din utdanning og erfaring
- Aksepter, og vis respekt at det er ikke bare din historie unik. Alle har unik historie
8. Sudipa, JobbAsker: Hva betyr «mangfold» for deg? I forhold til Sisters in Business, hva ville du fortelle til alle de skeptiske arbeidsgivere hvorfor de bør satse på mangfold og inkludering?
Farzaneh, Sisters in Business: Mangfold betyr for meg ulikhet. Vi ser at Norge er mangfoldig land. Vi har et samfunn med et mangfold av praksiser, verdier, identiteter, væremåter, religioner, også videre. Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til det. Mangfold berører sider ved livet som «skremmer, utvikler, er spennende, er irriterende, gir utfordringer, konflikter og gleder.»
Arbeidslivet er en stor og viktig arena for vår identitet og stilles vi utenfor denne så mister vi vårt menneskeverd og samhørigheten med samfunnet. Her i Sisters in Business, har vi mangfold. Men når jeg tenker på kultur, praktiserer vi norskkultur på jobben. Det er norsk arbeidsplass hvor vi bruker norsk språk. Det er norsk kultur til tross for at folk kommer fra forskjellige kulturer. Som arbeidsgiver min jobb er å lære hvordan jeg skal forholde meg til kulturer ansatte kommer fra. Samtidig arbeidstakere har stort ansvar for å lære hvordan de skal forholde seg til norsk kultur. Som arbeidsgiver jeg vet at det krever å ha det litt sånn annerledes, litt sånn forskjellige, men vi må huske på at det er forskjellige som gjør forskjellen. Hvis alle er helt like, det skjer ingenting.
Jeg ville utfordre skeptiske arbeidsgivere til å gå ut av komfortsonen, tenk litt annerledes og omfavn annerledeshet. Når man tenker annerledes, kan det finne ulike løsninger til ulike problemer. Dette gir bedre resultater og skaper godt omdømme også. Gjennom innovative partnerskap bidrar Sisters in Business til sosial inkludering og økt sysselsetting for innvandrerkvinner i samfunn og arbeidsliv. Det er allerede mange bedrifter som tar et ansvar for mangfold på norske arbeidsplasser. De betyr noe for mange og at ringvirkningene for enkeltmennesker, familier og samfunnet er enorme!
